Mars er godt i gang og jeg har vært ute i arbeidslivet et år nå. Det er ingen hemmelighet at jeg har vært ute av arbeidslivet en lengre periode – av gode grunner, men det er godt å være tilbake. Det har jo vært målet mitt hele tiden.
Dessverre, tror jeg at jeg vil si, så er det hverdagen til flere. Hverdagen som sykmeldt er ikke beina på bordet og nyte livet.
Jeg har inntrykk av at flere som er sykmeldte, spesielt langtidssykmeldte, isolerer seg litt. Noen kan utvikle angst og jeg har hørt om de som er redd bare det å gå ut for og hente posten, i frykt for å møte andre.
– “Hva er det egentlig naboen tenker og sier om meg!?”
I starten hadde jeg veldig dårlig samvittighet, ovenfor arbeidsgiver og de rundt meg. Jeg grublet også over hva andre folk tenkte og sa om meg. De tankene har jeg heldigvis klart å skyve til side. Jeg vet hvem jeg er og hva jeg er god for. Er ikke det bra nok for “deg” eller din vennekrets så er det helt ok. Jeg tror de aller fleste venner og bekjente ikke helt vet hva jeg står for, men nå er heller ikke jeg den som babler rundt meg om alt jeg kan og alt jeg har utført eller oppnådd.
Jeg har den siste tiden satt meg noen punkter og spørsmål som jeg kommer til å stille meg selv hver dag, samt tenke litt over svarene jeg gir meg selv.
UKAS SPØRSMÅL
- Hvordan føler jeg meg i dag?
- Hvordan vil jeg føle meg i dag?
- Hva er mitt helsemål i dag?
- Hva er mitt treningsmål i dag?
- Hvordan kan jeg ta bedre vare på meg selv?
- Hva spiste jeg i dag og var det bra for meg?
Legg igjen en kommentar